Kjære Herr Testosteron!
Jeg er en gutt på snart syvogtjue som lurer på en ting: Er det skadelig for manndommen å leve i Afrika i tre måneder sammen med kone og tre andre østrogenmonstre?
Jeg har gjort noen preventive tiltak for å slippe å bukke under for wo-mannen*. Noe av det første jeg gjorde var å kjøpe en fotball. Innimellom går jeg rett ned på stranda (alene, selvfølgelig) for å trikse litt og sparke ballen på en liten vegg. Dette føles veldig mandig, men også litt teit. Er følelsen av teithet et tegn på at østrogenet har lurt seg inn i blodårene mine, eller er det snakk om en normal skamfullhet av å være en outsider – en viggo?
Her om kvelden, kjære manndom, må jeg dog innrømme at jeg tullet meg opp i sofaen med en deilig kopp kakao med is og så på en bedre feelgood-film sammen med wo-mennene i kollektivet – og det verste av alt var at jeg koste meg glugg med det. Jeg er redd jeg har mista alle illusjoner. Jeg er redd mannen inni meg er i ferd med å bukke under for wo-mennene rundt meg. Derfor har jeg diktet en salme – ikke reint lite inspirert av den mandige kong David (Salme 23):
O Manndom – vær du min hyrde!
En mandig klagesalme:
Selvom jeg går i østrogenskyggens dal
frykter jeg ikke kvinnens hormoner (les:mensen)
For dine X og Y-kromosoner renner gjennom meg
Min «kjepp» og min «stav» trøster meg.
Du gir meg spiker og hammer
like for øynene på mine wo(e)-men*
Du salver mitt hode (valgfritt sådan) med maskulin svette.
Og jeg får bo i mannfolks hus
gjennom lange tider.
* *Woe betyr bedrøvelig. Det engelske ordet for kvinne, altså wo(e)man, betyr altså – hvis du legger den machosjåvinistiske godvilja til - bedrøvelig mann. Tipper den svei, jenter.
(PS! Håper dere tilgir meg, kjære samboere. Dere kan få bestemme filmen ikveld. Også kan jeg ta oppvasken for dere)
(PS! Håper dere tilgir meg, kjære samboere. Dere kan få bestemme filmen ikveld. Også kan jeg ta oppvasken for dere)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar