lørdag 6. november 2010

Merket for livet?!

Mens kona maser om hvor hvor mange nye mennesker hun elsker og at Afrika er merket i hennes hjerte, kan jeg melde hjem om at en del av meg også er merket av Afrika....: FØTTENE. Merket er laget av klørne til en gepard – verdens raskeste pattedyr på land. Dette burde gi respekt blant norske menn og medfølelse blant norske kvinner. Dessuten er det et friskt innslag på en fot som foruten kloremerket preges av krokete tær (ala E.T-fingre) med upassende hårvekstpartier og med blå fotballnegler.
(At geparden som klorte meg egentlig var tam som et lam, og bare ville leke med slippersen min, får i denne omgang komme i andre rekke). (At kloremerket ikke var dypere enn at det gror lett igjen, får komme i tredje rekke). (At jeg daglig risper opp sårskorpen på kloremerket for at det skal bli ett mandig arr, får komme i fjerde rekke).

Merket av Gepard

To geparder slåss om ett kjøttstykke. (Ikke foten min denne gangen, heldigvis)

Ellers er det verdt å nevne at ståprosenten på Tormods Kjøreskole nå er nede i 50% (kanskje ikke noe å fokusere på i en eventuell fremtidig reklamekampanje), etter at Luciano fra Hope House strøk på oppkjøring på torsdag. Men vi prøver igjen neste uke. Da skal både Luciano og Clifford prøve å ta lappen, så plutselig kan ståprosenten stige til 75% igjen. Men dette med ståprosent er jo ikke så farlig for annet enn stoltheten min som kjørelærer. Det kjipe er at han ikke fikk lappen og dermed må vente enda en uke med å søke jobb. Spesielt kjipt var det fordi han følte seg så urettferdig behandlet av trafikkoffiseren. Grunnen til at han ikke besto var nemlig at han rullet litt tilbake i en bakkestart. Selv merket ikke Luciano noe til bakoverrullingen, så han ble veldig overrasket da han fikk strykbeskjeden. Det samme ble jeg, for gutten er virkelig blitt flink.
La oss for all del håpe at begge guttene får lappen neste uke, først og fremst for dems egen del (og litt for en eventuell fremtidig reklameplakat for Tormods Kjøreskole sin del).

1 kommentar:

  1. Gleder meg til du kommer hjem så jeg kan se gepard-arret med mine egne øyne. Jeg fikk flis i hånda her om dagen, forresten. Skikkelig vondt! Vi kan prate om det når du kommer hjem.

    Hilsen Bror Nico

    SvarSlett