Kvalvaag = Walvis Bay

Norsk underholdning paa Jonah Home

Bro bro brille... Hvem vinner drakampen?

Tormod er blink i snoballkrigen

Hope House boys

Kjære leser! Nok en gang sitter jeg foran pc'en, denne gangen med hovne øyne og rennende nese. Tredje runde med sykdom siden vi kom, og det er veldig utypisk meg som vanligvis er syk maks en gang i året! Men, siden vi har klart å holde oss unna malaria/ HIV/ aids og andre mer alvorlige sykdommer, bør jeg vel være fornøyd.

Forrige uke hadde vi besøk av pappa og storebror Audun Sverre (et navn som klinger rart i de fleste norske ører, så du kan jo forestille deg hvordan det ble når afrikanerne skulle uttale navnet hans). Vi hadde lagt opp tett program for å gi dem mest mulig Afrika den lille tiden de var her, men de tok alt på strak arm med godt humør. Etter en runde på alle sentrene vi jobber, endte vi opp med fellesmiddag på Jonah Home der Elaine og Jordan hadde stelt istand stor fest med lammegryte. Flere av Healing Ministries-damene var der, og alle satt flokket rundt pappa og lo og fniste. Spesielt imponert ble ma Tirzah da det viste seg at pappa kan hebraisk, og dermed hadde de samtaleemnet spikra for resten av kvelden. Etterhvert som festen eskalerte, tok Tirzah også fram shofaren (et bukkehorn som lager fin musikk), sånn at pappa kunne blåse ut lyden av frelse og forløsning i forsamlingen. Det ble en lattermild suksess. Kronen på verket kom alikevel da pappa kunne fortelle at etternavnet vårt Kvalvaag (mitt også, ettersom jeg ikke har somlet meg til å bli en Briså enda), er gammelnorsk for kval= hval og vaag= bukt, som altså direkte kan oversettes til Whale Bay – Walvis Bay! Det skulle ikke mer til for å overbevise Tirzah om at vårt opphold her var ment to be fra begynnelsen av. Mon tro om dette blåste nytt liv i etternavn-diskusjonen til meg og Tormod?

Pappa og shofar

Etter dette tok vi med familien den lange kjøreturen opp til Etosha i nord for å se på Afrikas villdyr. Vi hadde flaks og fikk sett det meste av de beste. Vi hadde også flaks hver gang bilen streiket (dødt batteri, punktert hjul og innbrudd), fordi vi tilfeldigvis alltid befant oss på trygge steder hvor vi kunne få hjelp. Sistnevnte ble alikevel en tålmodighetsprøve, da jeg og Tormod måtte dra på politistasjonen for å anmelde innbruddet i bilen vår, hvor noen hadde kastet en stein gjennom ruta mens vi lå og sov. Politistasjonen var et lite rom som stinket urin, hvor halve rommet hadde gitter som skilte de kriminelle fra oss andre. Fangene kom med slibrige blikk og kommentarer mens vi fortvilt prøvde å få politibetjenten som skulle hjelpe oss til å gjøre jobben sin. Han var mer opptatt av å snakke i telefonen, krangle med de innsatte og si ting som «Hvis jeg spør om en hund har fire bein, må du svare meg på det» og «Gav dere noen tillatelse til å bryte seg inn i bilen deres mens dere sov»? Etter en slitsom time kom vi oss ut derfra og kjørte i hui og hast de seks timene hjem uten bilvindu, hjem til fellesmiddag med studentene, hjem til Mr. Fix It som ordnet bilen, hjem til trygge Walvis Bay. Hjem, kjære hjem!



Giraff-og gepard-attack



Denne uka har vært vel så hektisk som den forrige, da vi har arrangert Norske Dager i Healing Ministries. På tirsdag hadde vi fest for barna på Jonah Home, med hjemmesnekret show og snøballkrig. På onsdag var det feiring for alle som jobber i Healing Ministries, pluss ungdomsguttene fra Hope House. Da lagde vi kjøttkaker med tyttebærsyltetøy og brun saus, sang nasjonalsangen, viste Power Point og danset til og med «Glow» fra Grand Prix. Guttene fra Hope House ble så inspirert at de måtte danse litt for oss, de også. Kvelden endte med et snøhjerte (fake snø, så klart), som alle kunne sette et brennende lys i mens vi sang velsignelsen sammen. Disse menneskene har virkelig smeltet mitt kjølige, nordiske hjerte med sin åpenhet, uselviskhet og ektefølte omsorg. Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg elsker minst 100 nye mennesker dypt og inderlig etter å ha vært her. En av damene som jobber på Hope House kom til meg etter at kvelden var slutt og sa «Denne kvelden har fylt meg sånn opp, jeg føler meg så full av kjærlighet at det bobler over. Nå skal jeg gå rett hjem til mannen min og gi han masse nytelse fordi det bobler sånn over i meg»!



Ishjertet smelter.